Selbuvotten har lang tradisjon i Norge. Og det var en ung jente som starten det som skulle bli en solid trend.
En vintersøndag i 1857 møtte den 16-årige gjeterjenta Marit fra Selbu opp på kirkebakken med selvstrikkede votter med stjernemønster. Dette vakte oppsikt blant bygdefolket. Det å slå med masker i to farger var nytt, og det ble raskt populært.
* Selbustrikking generelt er en metode hvor man bruker for å få ulike farger.
* Teknikken har «Selbu-rosen», en åttebladsrose, som grunnmønster. Selve mønsteret er av gammel opprinnelse og finnes blant annet i den langt eldre hardangersømmen.
* Marit Guldsetbrua Emstad fikk tilnavnet «mora til selbustrikkinga» fordi hun skal ha vært den første som leverte votter med selburoser til Husfliden i Trondheim i 1897.
* Fra begynnelsen av 1900-tallet utviklet det seg en betydelig produksjon av selvstendige plagg.
* Kort tid etter første verdenskrig ble Selbu Husflidscentral grunnlagt, og eksport av votter startet for fullt.
* Selbustrikkede plagg sikret kvinnene i bygda egen inntekt og ble en viktig del av kvinnenes kamp for selvstendighet.
* Rundt 1930–1940 var det så mange som 3000 personer som hadde slående som sin hovedinntekt, også barn og menn.
* Under 2. verdenskrig ble motstandsfolk satt med selbuvotter, der kongeemblemet var strikket inn i mønsteret.
* I dag er det registrert rundt 300 forskjellige selbumønster.
* I 2014 ble verdens største par selbuvotter registrert i Guinness rekordbok. Det måtte 5,5 kilo garn til for å lage vottene, som målte 237 cm i lengde og 97,5 cm i bredde.
(Kilder: NDLA , SNL og Visit Norway)