6 gode råd: Slik får du matvarer til å vare lenger

I disse dager blir mange stadig mer bevisste på å få stadig dyrere matvarer til å vare lenger, av hensyn til både økonomi og miljø. Nå er det jo ikke nødvendigvis slik at de fleste av oss har fått så veldig mye mindre å rutte med over natta – men når inflasjonen er i høygir og basisvarer stadig blir dyrere er det mange som blir litt mer bevisst over forbruket sitt. 

Uansett hvor merkbart den globale og lokale økonomiske situasjonen har påvirket forbruksvanene dine, kan det være lurt å re-evaluere hva man bruker penger på, og kanskje spesielt når det gjelder matvaner. 

Matsvinn er et stort problem globalt, men også her til lands. Faktisk kaster vi 450 000 tonn med spiselig mat hvert år. Det tilsvarer nesten 85 kilo mat per person. Mange tiår med nye penger og relativ velstand i hele befolkningen har kanskje gjort oss litt bortskjemte og ubevisste på overfloden vi har vært omgitt med, men heldigvis finnes det råd. 

Nå som mange selv kjenner inflasjonen på kroppen, har dette med å spare penger der man kan blitt en del av den kollektive bevisstheten igjen. Man trenger jo ikke nødvendigvis fire så mye på levestandarden sin for å spare penger, og det finnes mange grep man kan ta for å spare litt her og der. 

Derfor har vi prøvd å samle noen gode råd til hvordan man kan få maten man handler til å vare lenger og mette bedre. Dette uten at man må gi slipp på favorittrettene og utelukkende spise havregryn og drikke vann. 

1. Oppbevar maten riktig

En av de aller beste måtene å utvide levetiden til maten din, er kanskje ikke overraskende å oppbevare den riktig. Det varierer for eksempel veldig fra råvare til råvare hvordan den helst bør oppbevares. For eksempel skal ikke avokado eller løk oppbevares i kjøleskap, da kan de få frostskader. Derimot skal blant annet epler og druer i kjøleskapet. 

Mepal Tab bento m/ matboks

Kjøtt og fisk skal ha det kaldere i kjøleskapet enn frukt og grønt, og den optimale temperaturen på kjøleskapet ditt skal være mellom 2 til 4 varmegrader. I følge denne artikkelen fra Bergens Tidene bør du oppbevare kjøtt og fisk nederst i kjøleskapet, da varme stiger oppover. 

Samme artikkel anbefaler også å oppbevare asparges som om de var blomster, ved å sette dem i vann. Du kan også surre den nederste delen av aspargesen i et vått kjøkkenhåndkle eller lignende. 

Det er også en rekke typer mat som ikke bør oppbevares ved siden av hverandre, som løk og potet, da de slipper ut gasser som forkorter levetiden til hverandre.

Finn flere råd til hvordan du best oppbevarer både det ene og det andre i vår samleside for oppbevaring.

2. Handle med en plan

Om du er som meg, som ofte lar seg styre av appetitt og «cravings» på butikken, er det lurt å gå inn på dagligvarebutikken med en plan du har laget på forhånd. En plan du kanskje ikke har laget når du er skrubbsulten – da er det lett å la seg rive med. 

Legg opp en plan for flere middager og andre måltider av gangen, og tenk gjennom hva du kan kjøpe som kan brukes til flere av måltidene. Om du for eksempel skal lage noe som krever en halv boks med rømme, er det lurt å planlegge et måltid som bruker opp den resterende halvparten. 

Som NRK tidligere har skrevet, lønner det seg også å ikke kjøpe mat som er ferdighakket eller kokt, da kiloprisen ofte er høyere.

3. Frysing

En god og romslig fryser er kanskje det lureste å ha om du er opptatt av å få maten din til å vare lenger. Selvsagt har mat i fryseren også en viss holdbarhetstid, da kulden sakte men sikkert bryter ned celleveggene i maten, men likevel varer mat i fryseren ofte lenger enn tiden man bruker på å bruke den opp. 

Mitt aller beste råd er å lage store porsjoner av sauser og lignende som du spiser ofte. For eksempel er kjøttsaus til pastaretter helt ypperlig å lage en svær gryte av, for å så fryse det ned i porsjonsstørrelser. Kjøp rektangulære plastposer med lynlås, og frys sausen ned i flak. Da tar de opp minimalt med plass, og kan plukkes ut av fryseren etter behov. Om du også alltid har litt tørr pasta i kjøkkenskapet, har du dermed alltid en rask og god middag tilgjengelig.

Urter tåler også veldig fint å bli fryst ned, noe som er helt supert når du ikke trenger en hel potte med persille. Denne artikkelen fra Bama har mange gode råd for hvordan man best fryser ned urter.

Vakuumer maten din

OBH Nordica 7965 Easy Fresh

De fleste dagligvarebutikker i dag har gjerne en datohylle med mat som er i ferd med å gå ut på dato. Har du flaks kan du gjøre et kupp, særlig om du finner kjøttvarer til halv pris. Det kan du slenge rett i fryseren når du kommer hjem, og dermed kan du hente det opp igjen senere. 

Usikker på hvordan du best tilbereder maten? Slik velger du riktig stekepanne.

4. Merk rester tydelig

Om du sitter igjen med middagsrester, er det viktig å merke det godt med innhold og tilberedingsdato. Da slipper du å havne i en situasjon hvor du er i tvil om den er spiselig, og det blir enklere å ta en vurdering på om man kan ta vare på maten eller kaste den. Vi har vel alle funnet ubestemmelige matrester bakerst i kjøleskap og fryser før, og det frister sjeldent med et slikt «mysteriemåltid».

5. Bruk sansene

Om du har oppbevart maten riktig, er det ofte slik at mat fortsatt har litt å gå på etter best før-datoen eller siste forbruksdag. Svært mange kasserer mat bare de ser at man har gått over best før-datoen, men her gjelder det å bruke hodet. I tillegg til nese og øyne. Om maten lukter og ser ut som den ellers ville gjort, er den også spiselig. 

Det er vel dette man kaller «sunt bondevett», men det er mange der ute som slavisk følger datoen på emballasjen, og som synes det er skummelt å skulle ta sjansen på om maten er holdbar eller ikke. Lukter den ikke skummelt, er det som regel ikke det heller!

Denne artikkelen fra Matvett.no gir en fin oversikt over hva man bør huske på.

6. Kok kraft på matrester

Uansett hvor flink man er til å bruke opp maten man har i kjøleskapet, ender man ofte opp med litt rester. Heldigvis er grønnsaker som begynner å se litt slappe ut helt ypperlige å koke kraft på! 

Om du I tillegg tar vare på beinrestene etter du har spist helgrillet kylling eller lignende, har du plutselig ingrediensene til en god kyllingkraft. Litt gulrot, selleri, løk og en kyllingskrott, og vipps har du nesten alt du trenger til en god kyllingsuppe. 

Når man piller og spiser reker, ender man også opp med store mengder rekeskall til overs, som de fleste hiver rett i søpla. Om du derimot putter de i fryseren, kan du hente de opp igjen og koke herlig skalldyrkraft på dem. Les mer om kraftkoking hos MatPrat.