Fastelavn 2024: Hvorfor feirer vi fastelavn?
Av Herman Arneberg Johnsen
Sist oppdatert: 16. januar 2024
Fastelavn feires 11. februar 2024 og de nydelige fastelavnsbollene er for mange en av vinterens søteste høydepunkter. Men visste du at de tidligere var knyttet til feitetirsdag?
Når det gjelder fastelavnsboller er det nesten så man må si at takk og lov for at det er fastelavn kun én gang i året. De lette og luftige hvetebollene overstrødd med melis og fylt med pisket krem og syltetøy er nemlig en søt fristelse det er vanskelig å si nei til. Og i riktig gamle dager symboliserte bollene avslutning på et tre dagers etegilde.
Selve ordet fastelavn kommer ifølge Store norske leksikon av det nedertyske vastel-avent, som betyr «aftenen før fasten», og fastelavnstradisjonen strekker seg mange århundrer tilbake i tid. På 1500-tallet var det først og fremst en fest for voksne, der fastelavn omfavnet tre dager. Da handlet det om å spise seg grundig mett før 40 dager med faste i forkant av at påske satte inn fra askeonsdag.
Få mat-inspirasjon på vår samleside for gode oppskrifter her!
Fråtsing skulle sikre mattilgang
Denne tre tredagers spise- og drikkefesten besto av fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag. Søndag og mandag var det fet kost som sto på menyen i form av flesk og feit suppe med melboller. Særlig søndag skulle det virkelig fråtses – hvis man klarte å spise ni ganger i hvert hjørne av stua (!), ville man være sikret mat resten av året.
Feitetirsdag, også kalt hvitetirsdag, skulle det spises hvit mat, gjerne laget på melk og mel. Det er på denne dagen at fastelavnsbollene etter hvert kommer inn, som et kulinarisk symbol på «hvit mat» i form av mettende hveteboller fylt med krem og bær.
I Bergen ble det servert heitevegger, en betegnelse på spesielle fastelavnsboller som ble spist varme sammen med smeltet smør og sukret melk.
Det å skulle bake fastelavnsboller, var opprinnelig et velstandsfenomen i byene. På den norske landsbygda hører vi først om dette i begynnelsen av forrige århundre da komfyren gjorde sitt inntog.
Rörstrand Mon Amie 22x28cm
Hva passer bedre til boller enn kakao? Les oppskrift på verdens beste varme sjokolade her!
Oppskrift på fastelavnsboller
min
12
Ingredienser
Slik gjør du
Når denne er skrudd på, vil ikke skjermen din skru seg av mens du lager mat.
Behold skjermen på
1.
Det første du gjør, er å smelte smør i en kasserolle og ha i melk. Deretter lar du melkeblandingen bli fingervarm. Ta 50 gram gjær og smuldre den i en bolle for så å blande den sammen med litt av melkeblandingen.
2.
Resten av melkeblandingen helles så i bollen sammen med oppmålte mengder salt, kardemomme og sukker. Rør det hele sammen, ha så i hvetemel og bakepulver.
3.
Deigen eltes til den blir blank og smidig, la den heve til den har doblet seg i størrelse.
4.
Når deigen er hevet, legger du den over på en bakematte som du har melet i forkant. Del så deigen opp i 12 like store deler og så triller du dem til bolleformer. Deretter etterheves bollene på et lunt sted. Når de er ferdig etterhevet, knekker du et egg som vispes sammen før du pensler bollene.
5.
Legg bollene på et brett og stek dem midt i ovnen på 200 graders varme i 7-15 minutter.
6.
Mens bollene godgjør seg inne i ovnen, visper du kremfløte til den er blitt til luftig krem. Pass på at kremen er litt fast, men ikke kornete.
7.
Når bollene er blitt gylne og fine, lar du de få avkjøle seg litt før de fylles med vispet krem. Dette gjør du ved å skjære av toppen av bollene og legge på krem samt foretrukket syltetøy.
8.
Legg så lokket tilbake på bollene og avslutt det hele ved å drysse et tynt lag med melis over. Da gjenstår det bare å kose seg med deilige fastelavnsboller.
9.
Legg så lokket tilbake på bollene og avslutt det hele ved å drysse et tynt lag med melis over. Da gjenstår det bare å kose seg med deilige fastelavnsboller.
Oppskrift er hentet med tillatelse fra MatPrat.no, som utelukkende fungerer som en uavhengig kilde i artikkelen. MatPrat.no er ikke annonsør og har ingen tilknytning til artikkelens kommersielle innhold.