Influensa 2022/23: Symptomer, varighet og smitte

Hver vinter blir influensa, influensavaksine og symptom en naturlig og hyppigere del av samtalene til nordmenn og andre på den nordlige halvkule. Viruset som smitter ved dråpe- og kontaktsmitte er ikke mer enn en plagsom og langdryg forkjølelse for de fleste, men visste du at hele 1,6 millioner mennesker i Norge tilhører grupper med økt risiko for innleggelse på sykehus på grunn av influensa? 

Vi har samlet de fleste spørsmål en kan komme til å stille seg når det kommer til influensa. Svarene har vi fått fra Kjersti Margrethe Rydland (cand. pharm), seniorrådgiver ved avdeling for smittevern og vaksine hos Folkehelseinstituttet(FHI).

Lurer du fortsatt på spørsmål som hvorfor en skal ta vaksinen, hvem som er i risikogruppen, hvilke typer influensa vi vanligvis blir smittet av eller når en skal ta vaksinen er det bare å lese videre.  

Influensa hva er det?

– Det er et virus som vanligvis gir infeksjon i luftveiene, forklarer Rydland. Den kan også gi systemisk sykdom, noe som vil si at du får infeksjon i andre organer enn luftveiene og også mulighet for organsvikt. Influensasykdom skyldes influensavirus. Det finnes flere ulike typer influensavirus, men alle er i samme familie. 

Influensavaksine til barn

– Det er viktig for oss å formidle at både barn og voksne kan ha risiko for alvorlig influensa, men det er lavere andel barn med risikotilstander som får influensavaksine enn voksne med slik risiko. Vi bør derfor huske at også barna i risikogruppene bør få vaksine. I år har vi også vaksine på nesespray noe som gjør det lettere å vaksinere barn. Denne kan fastlegene bestille på lik linje med andre vaksiner. 

Topp 10 tips for å spare strøm

Hvor lenge varer influensaen i år?

– Influensasykdommen varer som oftest 7-10 dager. 

Hvilke influensa-symptomer i 2022/23?

– Symptomene på årets influensa er de samme som alle andre år:

• Brått innsettende feber 
• Muskelsmerter
• Hodepine
• Generell sykdomsfølelse
• Dårlig allmenntilstand
• Sår hals
• Oppkast og diaré kan forekomme hos barn, men dette er sjeldent hos voksne. 

Er influensa farlig?

– Det kommer litt an på. Hvis du har enkelte sykdomstilstander, har dårlig immunforsvar eller er gammel så kan det være farlig. Som regel er det bare veldig ubehagelig og sannsynligheten for å bli lagt inn på sykehus er ikke så stor om du ikke har tilleggsrisiko. Influensa kan gi sykdom med høy feber, muskelsmerter, tørrhoste og dårlig allmenntilstand og du kan være syk i en 14 dagers tid. Det kan ta enda lengre tid å komme i form igjen. 

Søvnproblemer? Dette er tipsene som hjelper deg å sove bedre

Rydland forteller at noen kan få komplikasjoner i form av bakterielle infeksjoner i ettertid. Dette kan gi utslag som f.eksempel lungebetennelse eller ørebetennelse, som skyldes en bakteriell infeksjon i ettertid – som følge av influensainfeksjonen. 

– Derfor anbefaler vi pneumokokkvaksinen (PKV) som beskyttelse mot bakterieinfeksjonene som kan komme i ettertid, som lungebetennelse eller andre invasive sykdommer. Folkehelseinstituttet har akkurat kommet ut med nye anbefalinger på dette som ligger på nettsidene våre. Pneumokokkvaksinasjon anbefales stort sett til de samme gruppene som ved influensavaksine.

Hvorfor influensavaksine?

– Influensavaksine anbefales for å forhindre alvorlig sykdom og at noen dør som følge av sykdommen. Vaksinen anbefales bare til de som er i risikogruppen eller de som kan smitte noen i risikogruppen. Dette siste gjelder gjerne helsepersonell, pårørende eller de som bor sammen med immunsupprimerte, eller personer som tar legemiddel som gjør at immunforsvaret er dårlig. Dette er fordi at da kan grunnsykdommen forverres eller personen kan bli veldig dårlig av selve influensainfeksjonen. 

Rydland forklarer at influensavaksine kan du også sette sammen med både koronavaksine og pneumokokkvaksine.

– Så slipper du å vente på å ta de til forskjellige tider. Det er pneumokokkvaksinen og koronavaksinen som ikke skal settes samtidig. Influensavaksinen gir sjelden bivirkninger utenom litt vondt i armen. 

Risikogruppe influensa

– Personer i følgende risikogrupper bør ta influensavaksine årlig: 

• Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
• Alle fra fylte 65 år
• Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine
• Prematurt fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, fra 6 måneder (kronologisk alder) til 5 år
• Barn og voksne med:
  • kronisk lungesykdom (inkludert astma),
  • hjerte- og karsykdom (annet enn velregulert høyt blodtrykk),
  • diabetes type 1 og 2
  • leversvikt eller nyresvikt
  • kronisk nevrologisk sykdom eller skade, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet og/eller hostekraft
  • nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling av sykdom (f.eks. organtransplanterte, kreft, HIV, revmatoid artritt og andre sykdommer)
  • svært alvorlig fedme (KMI over 40)
  • annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege (f.eks. personer med medfødte kromosomavvik, genetiske syndromer og sammensatte kromosomavvik som ikke er klassifisert annet sted)

I følge FHI er totaldødeligheten i Norge de siste ukene(september 2022) på et normalt nivå. De skriver også at det normalt forekommer flere dødsfall om vinteren enn om sommeren, og at det er registrert 5 nye innleggelser med influensa i uke 38 (2022). 

Hvilken type influensa er det som går i år?

– Den har ikke kommet enda, men det er A og B som kan gi alvorlig sykdom hos mennesker. Her finnes det også 2 undergrupper, så vi har til sammen 4 influensatyper som kan gi sykdom, men den ene varianten av influensa B er sannsynligvis borte i hvert fall denne sesongen, forklarer Rydland. 

De forskjellige variantene kan alle dukke opp gjennom vinteren. Vanligvis kommer flere i løpet av en vinter, men ikke nødvendigvis samtidig. Tar du influensavaksinen er du dekket mot alle sammen. 

Hvordan forventes det at vinteren blir med tanke på smitte?

– Vi er vel ganske sikre på at den kommer tilbake, men kan ikke si noe sikkert om når eller hvor mye smitte det blir. Spesielt siden vi ikke lenger har smitteverntiltak mot korona. Det er også en viss fare for at influensaen blir kraftig fordi det er lenge siden vi har hatt influensa her til lands. Når det er smitte bygger man jo opp immunitet, men forrige vinter var det ikke mye smitte foruten en liten bølge i vår (uke 14). Da var det ikke så mange som ble smittet som det pleier, da den kom såpass sent at våren tok luven av den. Det gjør at det ikke er så mange som har fått ny boosting av immunitet. 

Hvorfor kommer influensa?

– Det kan ha noe med klima å gjøre. Faktorer som tørrere luft og at vi er mer innendørs og derfor tettere sammen på vinteren og høsten gir også bedre spredning. Spredningen av influensa går i sykluser både på den sørlige og nordlige halvkule, mens rundt ekvator er det influensa hele året. 

Hvordan smitter influensa?

– Influensa smitter gjennom luft, aerosol-smitte, kontaktsmitte og dråpesmitte. Sykdommen er ganske smittsom og det skal ikke store smittedose til før en blir syk.  Smitten skjer oftest om en puster inn dråper eller aerosol-dråper fra noen med influensasmitte,  eller ved kontaktsmitte – men det er ikke den vanligste måten. 

Influensa når man er gravid

– Vi anbefaler å bli vaksinert i andre og tredje semester hvis du er gravid, men har du en av de andre sykdommene som øker risikoen for alvorlig influensa i tillegg bør du ta vaksinen uansett hvilket trimester du er i. Risikoen for alvorlig influensa på grunn av graviditet øker ikke før man er oppe i andre og tredje trimester.

Forskjell influensa og vanlig forkjølelse?

– Influensa er et virus, og ingenting annet enn influensavirus kan gi influensa. Forkjølelse kan du få av hundre andre virus, hvor de vanligste er rhinovirus. Dette er de som gir klassiske snørrete forkjølelser. Feber og symptomer er gjerne også mye større ved influensa, men du kan ikke bare kjenne etter og vite hvilket virus du har av de forskjellige. Dersom du har en del immunitet fra før kan du nemlig også bare få en lett sykdomsfølelse av et influensavirus. 

Når bør man ta influensavaksine?

– I oktober og november er det beste, men du kan egentlig ta den hele vinteren – så lenge du ikke har vært smittet selv enda har du nytte av den. Du vil riktignok ha mest nytte av den før det begynner å sirkulere mye influensa, dette fordi vaksinen først begynner å virke etter 14 dager. 

Hvor lenge er man smittsom med influensa 

– Inkubasjonstiden er på 2 dager. Du er smittsom så lenge du har feber, men smitten begynner allerede 1 dag før du blir syk og varer til 5 dager etter at du har blitt syk. Barn kan spre virus lenger enn det, for de lager mer virus enn voksne.

Hvor lenge er man immun etter sykdom?

– Influensavirusene muterer veldig fort så du kan ha beskyttelse lenge mot noe som ligner det du hadde, samt det du hadde, men det varer ikke så lenge når influensavirus forandrer seg såpass mye over tid. Alle virus muterer, men influensaviruset muterer fortere enn de fleste, forklarer Rydland.

– I tillegg, hvis du har vært syk med influensa type B har du ingen beskyttelse mot influensa type A, men har du hatt influensa type B kan det gå noen år før du merker det igjen om du blir smittet. Da kan det hende du blir syk, men føler det mer som en lett forkjølelse. Er du uheldig kan du med andre ord få både influensa type A og B på en vinter.

Hvor ofte kan man bli smittet?

Rydland forteller at influensavirus muterer og forandrer seg fort. Dette betyr at selv om du blir smittet og dermed immun mot én type, kan du bli smittet igjen av andre typer eller mutasjoner.

– Er du uheldig kan du med andre ord få både influensa type A og B på en vinter, sier hun.

Hva hjelper om man er smitte med influensa

– Ved influensa er det i de fleste tilfeller symptomlindrende behandling som er aktuelt. Symptomer kan reduseres med febernedsettende og smertestillende legemidler som for eksempel paracetamol. Barn under 12 år med influensainfeksjon skal ikke behandles med acetylsalisylsyre (Dispril, Aspirin). Ørebetennelse og lungebetennelse er eksempler på tilstander som kan opptre i forløpet av en influensatilstand. Legen kan da vurdere om det er nødvendig med antibiotika.

Rydland forklarer at det er legen som må vurdere om pasienter med influensa, uavhengig av om de er testet eller vaksinert, skal tilbys antiviral behandling.

– Vurderingen må baseres på graden av symptomer, om pasienten tilhører risikogruppe, hvor lenge pasienten har vært syk, om det foreligger spesielle smittevernhensyn, og pasientens ønsker. Behandlingen bør starte innen 48 timer etter symptomdebut, men alvorlig syke pasienter kan ha nytte av behandlingen også ved senere oppstart.

Les også: Vademecum munnvann: vidundermiddelet som kan brukes til mer en du tror, også til å lindre sår hals