Pest eller kolera – Hvilken av sykdommene er egentlig verst?
Av Herman Arneberg Johnsen
I det hypotetiske valget mellom sykdommene pest eller kolera, hvilken burde du egentlig velge?
Pest eller kolera? De to sykdommene brukes om en situasjon der man har to valgalternativer, hvor det ene alternativet ikke fremstår spesielt gunstigere enn det det andre. Men er de to sykdommene egentlig like ille?
Den første forekomsten av det hypotetiske valget mellom de to sykdommene stammer fra Frankrike på 1880-tallet, i følge «Les 1001 expressions préférées des français», en bok om franske uttrykk fra 2012, der «choisir entre la peste et le choléra » påstås å stamme fra et rivaleri mellom to sykehus i Lyon. På 60-tallet fant uttrykket sin vei til Tyskland, og derfra til Norge.
Visste du at vi har en egen samleside for interessante visste du at-saker?
Hva er egentlig pest og kolera?
Selvsagt er verken pest eller kolera en sykdom noen vil ha, det gjelder vel forsåvidt for alle sykdommer, men har du lurt på hvilken av de to sykdommene som er minst grusom å få?
I en artikkel fra forskning.no fra 2015 oversatt fra danske videnskab.dk, har de funnet svaret. Men aller først: Hva er egentlig de to sykdommene?
Ifølge Store norske leksikon er pest en infeksjon forårsaket av bakterien Yersinia pestis, og det finnes flere former for pest, som lungepest og byllepest. Svartedauden som herjet i Europa, og særlig i Norge, på 1300-tallet var forårsaket av pest.
Byllepest er den vanligste pestformen, og symptomene er blant annet:
- Høy feber
- Byller
- Hevelser i lymfeknuter
- Lungebetennelse
- Blodforgiftning
- Hjernehinnebetennelse
Temmelig ille, med andre ord.
Kolera er ifølge Store norske leksikon en akutt tarminfeksjon forårsaket av toksinproduserende arter av bakterien Vibrio cholerae. Symptomene er som følger:
- Diaré
- Brekninger
- Forstyrret elektrolyttbalanse
- Nedsatt allmenntilstand
Ikke særlig behagelig heller, men det ser jo unektelig mildere ut enn pest?
Hvilken er verst?
I artikkelen til forskning.no, som igjen er oversatt fra dansk, ringte journalisten rundt til forskere ved universitetene i København og Aarhus, og der var enigheten nokså bred. Ved Copenhagen Center for disaster research (COPE) hadde Peter Kjær Mackie Jensen etter en uformell rundspørring blant sine kollegaer konkludert med at samtlige hadde valgt kolera.
Det skyldes rett og slett at kolera er langt enklere å behandle. Kuren er rett og slett å erstatte væsken og saltene kroppen skiller ut gjennom den voldsomme diareen man får, noe som er forholdsvis enkelt i moderne sykehus. Likevel dør om lag 100.000 hvert år av kolera globalt.
Les også: Derfor bør du ikke trene når du er syk
Ingen tilfeller av verken pest eller kolera i Norge
Ifølge amerikanske CDC er dødeligheten mellom 25-50% om sykdommen forblir ubehandlet, og årlig dør titusenvis av sykdommen globalt. Det siste store kolerautbruddet i Norge var i 1853, da nærmere 2500 mennesker døde av sykdommen på østlandet. Mellom 1977 og 2021 var det i Norge meldt 15 tilfeller av kolera, der samtlige ble smittet i utlandet.
Verdens helseorganisasjon (WHO) kan melde at byllepest har en global årlig forekomst på mellom 1000 og 2000 tilfeller, altså langt lavere enn kolera. Ubehandlet er dødeligheten mellom 30 til 60 prosent for byllepest, mens lungepest alltid er dødelig om den ikke behandles. I 2017 var det et stort utbrudd av pest på Madagaskar, der så mange som 209 døde.
Siden pest ble meldingspliktig i 1975, har det ikke vært noen rapporterte tilfeller av pest her til lands, en sykdom som under svartedauden tok livet av mellom 175.000 til 200.000 i en tid der Norges befolkning var på rundt 350.000.