Spare penger på forsikring? Eksperten forteller hvordan
Av Cecilie Aasland
Sist oppdatert: 14. December 2023
Eksperten forklarer oss hvordan du kan spare penger på forsikringer. Han forteller også hvilke du bør ha og hvilke du faktisk ikke trenger!
I en tid der alt ser ut til å bli dyrere og både strøm- og renteutgiftene øker, er vi flere som vil spare penger der det er mulig. En forsikring man betaler mye mer for enn man egentlig trenger for eksempel?
Vi har forhørt oss med Jorge Jensen, som jobber som fagdirektør i Forbrukerrådet, angående forsikringer. Vi ville vite hvordan man kan sikre seg best pris på forsikringene sine, hvor ofte man bør sjekke hvor prisgunstige egne forsikringer er og ikke minst hvilke forsikringer man egentlig trenger? Ja, for har vi kanskje flere enn vi behøver?
Har du flere økonomispørsmål? Flere tips som dette finner du i vår samling av artikler som omhandler sparing og økonomi.
Sjekk de største utgiftspostene først
– Vi har den høyeste boliglånsrenta siden 2008, og stadig høyere matvarepriser. De fleste av oss begynner å kjenne det på lommeboka. Ønsker du bedre kontroll på økonomien, bør du starte med de største utgiftspostene først, sier Jensen.
Han forteller at du sparer mest på å se på utgiftspostene boliglån, forsikringer og strømavtaler og tipser om at på Finansportalen.no får du raskt oversikt over hvilke banker og forsikringsselskap som tilbyr de beste betingelsene.
Så enkelt sjekker du om du betaler for mye i renter.
Jensen tipser om at du med noen få tastetrykk kan bytte avtale, eller be bank- og forsikringsselskap om å matche tilbudet.
– Prosessen er enkel, og det er mye penger å spare. Alle bankene og forsikringsselskapene i Norge har innrapporteringsplikt til Finansportalen.no.
Sammenlign tilbud på forsikringer
Det finnes et hav av forsikringer, hvilke bør man ha?
Jensen forteller at Forbrukerrådet har en tommelfingerregel som kan hjelpe deg å få bedre kostnadsoversikt over forsikringer:
– Du bør være forsikret mot de store katastrofene, ikke mot flau bris. Brenner huset ned eller du totalskader bilen, kan du fort havne i økonomisk uføre. Slike forsikringer kan du ikke kvitte deg med.
Han forteller at du i tillegg bør sjekke om arbeidsgiveren dekker forsikringer du allerede har. De tilbyr ofte personskade-, uføredekning og etterlatt-forsikring. Flere tilbyr også helseforsikring.
– Små ulykkestilfeller som du klarer å håndtere med egen økonomi trenger du ikke å forsikre deg mot. Forsikringer av småelektronikk er et klassisk eksempel. Slike forsikringer er ofte dyre, og har sjelden så god dekning som selgerne hevder. Ikke minst har du rettigheter gjennom forbrukerkjøpsloven og andre garantier., forklarer Jensen.
Her får du vite hvorfor du bør sjekke gjelden din.
Hvordan er man sikker på at man velger en forsikring som dekker nok?
– Det er et veldig godt spørsmål. Slik det er i dag, må forbrukerne sette av tid for å få kontroll på eget dekningsomfang ved å lese forsikringsvilkår fra de ulike leverandørene. Dette kunne vært gjort enklere med et sentralt register som viser hvor hver og en av oss er dekket av forsikringer som enten er tegnet av arbeidsgiver, idrettslag, de som følger med kredittkortet vårt eller dem vi har tegnet selv, sier Jensen.
Han nevner at vi har slike sentrale oversikter når det kommer til både kreditt og pensjon, men ikke på forsikring. Han sier at Forbrukerrådet ikke er i tvil om at det vil være enklere å være forbruker med et slikt register og mener at det ville ført til at forbrukerne kunne spart mye penger – blant annet ved å unngå dobbelforsikringer.
Hvordan kan man veie opp prisen på forsikringen mot det den faktisk dekker?
– Det er slettes ikke enkelt for forbrukere å vite dette, sier Jensen.
Han forteller at det reint teknisk kan gjøres ved å sammenlikne «combined ratio» hos de ulike forsikringsselskapene, men også at det ikke er å forvente at forbrukere flest gjør det.
– Combined ratio måler kostnader og utbetalinger i prosent av forsikringspremiene. Jo større dette tallet er (nært 100 eller over), jo mer kan kunden anta at forsikringsselskapet utbetaler til kundene sine av prisen selskapet tar for forsikringene. Combined ratio indikerer betyr altså den økonomiske nytten kundene, samlet sett kan ha av forsikringene, forklarer Jensen.
Han legger til at det heller ikke nødvendigvis er slik at Combined ratio for kundegruppen, sett under ett, er beskrivende for den enkelte kunden.
Test dine forsikringer
Spare penger på boliglånsrente? Derfor bør du vurdere en e-takst av boligen din.
– I praksis er det derfor først ved skadeoppgjøret at kundene faktisk erfarer forholdet mellom pris de har betalt og dekningen de har kjøpt.Vårt råd er derfor å ta utgangspunkt i hva som vil være de største katastrofene for deg og sammenligne hvilke dekninger de enkelte selskapene tilbyr på disse områdene.
Ifølge Jensen er disse typiske, største katastrofene:
- Å bli ufør
- At hjemmet brenner eller ikke kan brukes
- At bilen ikke fungerer
- At noen i familien havner på sykehus i utlandet uten å være forsikret
– Små ulykkestilfeller som du klarer å håndtere med egen økonomi trenger du ikke å forsikre deg mot. Forsikringer av småelektronikk er et klassisk eksempel på hva de fleste ikke trenger å forsikre, forklarer Jensen.
Han forteller at mange forhandlere tilbyr kundene egne forsikringer når de kjøper for eksempel PC-er eller kjøleskap, men at disse kan du styre unna.
– Den typen forsikringer er ofte relativt dyre, og har sjeldent så god dekning som selgerne hevder. Ikke minst har du rettigheter gjennom forbrukerkjøpsloven og andre garantier som dekker deg dersom disse tingene skulle være feilprodusert eller gå i stykker. Og om det ikke var nok, så dekker gjerne innboforsikringen disse tingene uansett, tipser Jensen.
Barneforsikringer: Er det nødvendig eller forsikres de på andre måter?
– Det kan ikke sies klart nok, men vi blir ikke dårlige foreldre om vi ikke tegner barneforsikring for våre barn, sier Jensen.
Han forklarer dette med at barn er prioritert i norsk helsevesen og i velferdsordningene, og at det derfor ikke er sånn at man må tegne en barneforsikring.
– Samtidig er det slik at den enkelte selv må vurdere om de ønsker forsikringer utover dette, legger han til.
Han forteller at når foreldre vurderer barneforsikringer, så er det to ting som er viktig å vektlegge. Det ene er uførepensjon og det andre er engangsutbetaling hvis barnet blir utfør, en såkalt uførekapital.
– Uførepensjon er det som barnet vil få utbetalt på toppen av de offentlige velferdsordningene årlig, hvis det blir vurdert som arbeidsufør. Mens uførekapital først og fremst er noe foreldrene trenger for å tilpasse livet og hverdagen i tiden etter at barnet er blitt ufør, forklarer han.
Jensen sier at det finnes svært mange forskjellige barneforsikringer og at de kan være vanskelige å sammenlikne, da de dekker ulike ting og er satt sammen i kompliserte pakker. Det er derfor viktig å sette seg godt inn i dette før man bestemmer seg, og legger til at du må vurdere hva som betyr mest for dere.
Hvordan skal man forholde seg til egenandelen på en forsikring, er det verdt å betale mer for en forsikring uten egenandel?
– For de forsikringene hvor du som kunde kan velge egenandel, så bør man ta utgangspunkt i egen økonomi og spørre seg selv «hvor mye kan jeg dekke av en eventuell skade ved hjelp av egen økonomi?», svarer Jensen.
Han forteller at normalen er at dess høyere egenandel du klarer å dekke selv, dess lavere forsikringspremie vil du få.
– Vi har noen hjelpeverktøy som alle kan benytte på finansportalen.no. (Forsikring – Finansportalen) Her vil man kunne se hva en høy egenandel betyr for størrelsen på forsikringspremien, i tillegg til andre tips og råd.