Fårikålens dag 2022: Slik ble fårikål Norges nasjonalrett
I mer enn 40 år har den vært ansett som Norges ubestridte nasjonalrett, men hvor norsk er egentlig fårikål?
I 1972 stemte Nitimens lyttere frem fårikål som Norges nasjonalrett, og siden den gang har den holdt på tittelen med ubestridt styrke. Da daværende mat- og landbruksminister Sylvi Listhaug utlyste en ny konkurranse i 2014, gikk den til topps nok en gang. Til tross senere års konkurranse fra utenlandske og mer finurlige retter som taco og sushi. Hvert år feirer vi nasjonalretten med en egen dag og i år er fårikålens festdag 29. september 2022.
For de som måtte være i tvil om hva vi snakker om her: fårikål er en rett som består av saue- eller lammekjøtt, kålhode og sorte pepperkorn som kokes sammen i en stor gryte på stekeovnen.
Fårikål-oppskrift til en travel hverdag: Slik lager du fårikål på 30 minutter
Ifølge MatPrat spiser vi nordmenn lammekjøtt i snitt 16 ganger i året, og høsten er sesongen for lam på menyen. Det er anslått at det meste av lammekjøttet som selges her til lands, ender opp i fårikålgryta.
Men når det kommer til rettens opprinnelse, er situasjonen noe mer ullen.
Vanskelig å skaffe hodekål
I dag anser vi fårikål for tradisjonsrik husmannskost og festmat som har samlet nordmenn rundt middagsbordet i flere generasjoner. Men selv om det er ansett som en gammel skikk å koke sammen kjøtt og grønnsaker, var det ikke før mot slutten av 1800-tallet at fårikål dukket opp i kokebøker.
Den eldste oppskriftsnedtegnelsen skal være å finne i Karen Dorothea Bangs «Fuldstændig Norsk Kogebog» fra 1835. Her er fårekjøtt nevnt som et alternativ til gåsekjøtt i oppskriften til «Nedlagt Gaas i Hvidkaal», mest sannsynlig fordi fårekjøtt var enklere å skaffe enn gås.
Selv om «faar-i-kal» gjorde sin entré i kokebøkene på 1800-tallet, var det ikke før i 1930-årene retten for alvor begynte å gjøre seg gjeldende.
Årsaken skyldtes at det var vanskelig å skaffe hodekål siden det ikke hadde vært vanlig tidligere å dyrke det i Norge. Men da kål ble vanlig handelsvare, bredte fårikålen seg raskt utover i landet.
Få flere oppskrifter og middagstips fra Startsiden Guider her.
Fårikål har gått fra hverdag til søndagsmiddag
Ifølge kokebokhistoriker Henry Notaker oppsto fårikålen i byene der språket og skikkene var sterkt influert av danskene. Senere, da den begynte å feste grepet i 1930-årene, fikk den status som vanlig hverdagsmat i slaktetiden. Spesielt ute på landsbygdene. Etter hvert ble den etablert som søndagsmiddag, gjerne servert med hjemmebrygget øl, ifølge Opplysningskontoret for egg og kjøtt.
I et intervju med Godt sier Bodil Nordjore, fagansvarlig for tradisjonsmatstudiet ved Høgskolen i Telemark, at det ikke er tilfeldig at retten er enkel å lage.
– Inntil vi fikk støpejernskomfyren på slutten av 1800-tallet, puttet man alt i en gryte. Selv bruner jeg gjerne kjøttet litt først, slik at man ikke trenger å koke kålen helt sønder og sammen. Men dette var ikke mulig før. Da måtte man koke alt rett i gryten, sier Nordjore.
– Tilgang på råvare, teknologi og geografi var avgjørende for hva som havnet i gryten – og det er for så vidt like gjeldende nå som før, legger høgskolelektoren til.
Les også: Slik ser du forskjell på spiselig og giftig sopp
SE VIDEO: Slik fjerner du fårikål-lukten fra hjemmet:
Øker i popularitet
Spoler vi frem til våre dager, spiser mer enn 70 prosent av landets befolkning fårikål hver høst. Aller helst gjør vi det når venner og familie er samlet rundt bordet.
I 1997 innstiftet Opplysningskontoret for egg og kjøtt en egen merkedag for fårikål som faller på siste torsdag i september. De største tilbederne av retten har samlet seg i det som kalles «Fårikålens Venner» som beskriver seg selv som «en ekte grasrotbevegelse bestående av lokalt innstiftede fåreninger med full styrings- og oppløsningsrett».
Pepperkoker i stål
Bodil Nordjore ved Høgskolen i Telemark sier til Godt at det er flere årsaker til at fårikål vinner stadig nye tilhengere.
– Tradisjonsmat gir deg den tiden du ikke har i forhold til det å få en bit av norsk tradisjon. Dessuten er fårikål veldig lettvint å lage – det er to ingredienser og alt i en gryte, og alle kan få det til.
Oppskrift på fårikål
Lammekjøtt, kål, pepper, poteter og vann er alt som skal til for å følge den klassiske oppskriften på fårikål. Slik går du frem:
- Del hodekål i båter.
- Legg så kjøtt og kål lagvis i en kasserolle mens du strør salt og pepper mellom lagene. Pepperkornene kan du fint legge i en spesiell pepperholder kalt pepperkoker. De som skulle foretrekke å jevne fårikålen, kan strø 1-2 spiseskjeer hvetemel mellom hvert kjøtt- og kållag.
- Hell på vann. Kok opp og la fårikålen trekke over svak varme til kjøttet er mørt, 1 1/2-2 timer.
- Kjøtt fra sau trenger lengre trekketid enn kjøtt fra lam.
Fårikålen serveres rykende varm på varme tallerkener. Ikke glem at nykokte poteter hører med. Dersom du skal invitere til stor fårikål-middag, skader det nok neppe å sørge for at du har en 10 liters kjele. Skal du sette kjelen på bordet og ønsker noe som er fint å se på, er støpejernsgrytene fra Le Creuset alltid et godt valg. For 10 porsjoner trenger du da to 5-liters gryter.
SE VIDEO: Se fremgangsmåten til MatPrat.no her:
Le Creuset Emaljert stålgryte 11,4L
Oppskrifter er hentet med tillatelse fra MatPrat, som utelukkende fungerer som en uavhengig kilde i artikkelen. MatPrat er ikke annonsør og har ingen tilknytning til artikkelens kommersielle innhold.